Historie

Eggkleiva mannskor hadde sitt første sangmøte på Eggkleiva bedehus den 28. juli 1944.

Handelsbestyrer Jens Wiggens idé om å starte et sangkor hadde da fått støtte av lærer Ingvald Rian, som glødet for et økt sang og musikkliv i bygda. Via sitt arbeide og vide kontaktnett traff Jens Wiggen Alf Halvorsen, en bygutt som forpaktet et småbruk i Børsa. Han hadde litt erfaring fra kor tidligere. John Kjøren var også med i planleggingsarbeidet.

Bilde fra Eggkleiva mannskor sin 50-års jubileumsfest. Et utvalg av de første sangerne i Eggkleiva mannskor

Fra Eggkleiva mannskor sin 50-års jubileumsfest. De første medlemmene i Eggkleiva mannskor.

Første sangøvelse
Før den første sammenkomsten var klar, hadde den musikkinteresserte og fiolinspillende Peder Sæther fra Børsa blitt kontaktet og bedt om å stille opp. I tillegg var deler av «Fager kveldssol smiler» blitt anskaffet.

Til den første øvelsen møtte hele 25 mann, og de aller fleste kom fra Eggkleiva. Før de tok kveld klokka to om på natta, hadde det vært både stemmefordeling og stemmeøving ved hjelp av fiolin og orgel. Ingvald Rian dirigerte, og han ga seg ikke før «Fager kveldssol» var innøvet.

Interessen var enorm i startfasen, og ingen var lystne på å avslutte øvelsene før klokka passerte midnatt. Dette var et av de få lyspunktene medlemmene hadde i denne dystre okkupasjonstiden. Etterhvert fikk koret oppslutning fra Børsa og Skaun. Jens Wiggen ble den første formannen i Eggkleiva mannskor.

Debuten
Noen måneder etter at mannskoret var stifta, hadde de sin første opptreden i Eggkleiva Bedehus. Her dirigerte Peder Sæther koret under fremførelsen av «Fager kveldssol» og «Fagert er landet», sanger som appelerte til nasjonalfølelsen i krigens sluttfase.

Første opptreden i større sammenheng var midtsommertid, frigjøringsåret. Buvik songlag hadde da bedt inn nabokorene til et stevne både for å synge i et fritt land og presenter de ulike kors reportoar, etter å ha øvet i smug i et okkupert land. 18 nervøse sangere mistet nesten stemmen da de fikk se den enorme mengden av sangere som var samlet til dette stevnet, men koret besto prøven.

Ja, de penga
Med årene fikk koret imidlertid to problemer å stri med, økonomien og rekrutteringen. Øvingslokalene var ikke gratis, og det gikk mye ved til de trekkfulle lokalene i Eggkleiva. Fyringsansvaret gikk på rundgang blant medlemmene, og den ansvarlige for fyringen hadde også ansvaret for å holde ved. Basaren førte til noen kroner i kassa, selv om det oftest var for lite. I 1949 var underskuddet på kroner 28,93 og medlemme fikk en «bot» på kr 1,50 for rette opp underskuddet.

Stevnearrangør
I 1958 arrangererte Eggkleiva mannskor sangerstevne for Orkdal og Gauldal sangerforbund. Den enorme oppslutningen bygdefolket ga dette arrangementet skal ha sin del av æren for at det ble et vellykket arrangement. På den tiden var det vanlig at gjestekorene fikk privat innkvartering i lokalmiljøet. Hvem hadde campingvogn i 1958?

Fem dirigenter
Selv om Eggkleiva mannskor er over 70 år, har det kun vært 6 dirigenter i koret. Ingvald Rian dirigerte koret på de første øvelsene, men helsemessige årsaker førte til at han overlot anvaret til Peder Sæther. Han forlot koret etter sangerstevnet på Byneset i 1950.

Solan Renolen første taktstokken i 2 år, før Helge Rygh tok fatt som dirigent i 1952. Helge var dirigent i 13 år. Ove Lunda tok over i 1968. Han dirigerte koret i ni år. I 1977 entret Stein Nilsen dirigentpodiet. Han dirigerer koret fortsatt, og sørger for å gi koret kunstnerisk inspirasjon og høy grad av variasjon i reportoaret.

Deler av artikkelen er direkte avskrift fra en artikkel i Avisa Sør-Trøndelag.

 

Legg igjen en kommentar